Fire sentrale bilder fra Norge på 1800-tallet

«Eidsvoll 1814»

Bilde er malt av Oscar Arnold Wergeland og ble utført fra 1883 til 1885. Maleriet henger i dag bak talerstolen i stortingssalen i Oslo. Ettersom bildet er malt 70 år etter den faktiske hendelsen er det ikke bare en avbildning av en historisk hendelse. Det er også Wergelands egne tolkning av hendelsen på Eidsvoll i 1814.

Bakgrunnen for bildet er at kongen av Danmark-Norge måtte gi fra seg Norge til kongen av Sverige, Karl III. Grunnen til det var at rikene var på den tapende siden i Napoleonskrigene. Bytte ble bestemt ved Kielfreden 14. januar 1814. Likevel var ikke alle enige med avtalen. Kronprins Kristian Fredrik var en av dem. 

Bilde Eidsvoll 1814 er en avbildning av Riksforsamlingen som tok sted på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814. Forsamlingen av totalt 112 menn fra hele landet ble sammenkalt for å utarbeide Norges grunnlov. Det var pris Christian Fredrik som kallet inn til forsamlingen. På 40 dager ble grunnloven som bar stort preg av Montesquieus maktfordelingsprinsipp utarbeidet. 16. mai ble punktene i den nye norske Grunnloven lest opp. 17. mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Siden har dette vært Norges nasjonaldag. 

                           Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg

«Brudeferd i Hardanger»

«Brudeferd i Hardanger» er malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. Grude malte landskapene og Tidemand malte skikkelsene. «Brudeferd i Hardanger» er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Bildet henger i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

«Brudeferd i Hardanger» er et verk innen den nasjonalromantiske kunsten som fikk sitt gjennombrudd i Norge på 1840-tallet. Sentralt i nasjonalromantikken er interessen for den norske bonde, bygdekulturen og den norske naturen. Populært kalt «den norske ånden». Som vi kan se i bildet er brudeparet kledd i tradisjonelle folkedrakter. Det samme er resten av skikkelsene i båten. En av dem skyter en salutt, noe som var normalt under bryllup før i tide. Landskapet viser den idylliske naturen med fjell og fjord.

Bilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ec/Brudeferden.jpg

«Statsbygningen»

«Statsbygningen» er en karikaturtegning som sto på trykk i Arbeider-Foreningens Blad 4. mai 1850. Karikaturen er tegnet av bladets stifter, Marcus Thrane. Karikaturen viser samfunnets klasser formet den fire etasjers statsbygningen, hvor karikaturen også får sitt navn fra.

Karikaturen er en ment som kritikk til samfunnet oppbygning og maktfordeling. Som vi kan se på bildet hviler kongen på embetsmennenes skuldrer. Embetsmennene sliter litt med å holde kongen oppe, men kan likevel hvile seg på borgerskapet. Borgerskapet som må bære både kongen og embetsmennene hviler seg igjen på arbeiderne, som til syvende og sist må bære hele byrden. De er samfunnets fundament. 

                      Bilde: https://www.marxists.org/norsk/reference/thrane/statsbygningen.jpg

«Fanatikerne»

Bildet «fanatikerne» er malt av Adolph Tidemand i 1866. Bildet er et av flere Tidemand bilder som tar opp alvorlige problemer i datidens norske samfunn. Bildet henger i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

I Norge på 1800-tallet så mange på lekmennene som idealer på hvordan man skulle leve. Grunnen til det var at kravene til hvordan man skulle leve ofte var preget av forbud og forsakelse. Lekmannsbevegelsen levde blant annet totalt avhold til alkohol og dans. Nettopp det med alkohol var et stort problem i Norge på denne tiden. Alkoholmisbruk var et problem både hos bønder og i arbeiderklassen. I bildet kan vi se at skikkelsene reagerer ulikt. Noen reagerer med fortvilelse og sorg, mens andre kan se ut til å følge interessert med. Det kan tenkes at lekmannen preker om nettopp disse forbudene som var i lekmannsbevegelsen og det vi ser er folks reaksjon på den.

Bilde: https://www.document.no/wp-content/uploads/2016/11/Fanatikerne.jpg

Oversjøisk ekspansjon

Fra 1500 til slutten av 1700-tallet var Vest-Europa knutepunktet i et globalt nettverk. Dette førte til det vi kaller for oversjøiske ekspansjoner. I første omgang tok dette form som oppdagelser og erobring av nye landområder. Etter hvert ble økonomiske interesser det viktigste. Erobringene ble så avløst av kjøpmenn og deres handelsinteresser.

Motivasjonen bak de oversjøiske ekspansjonene var i hovedsak grunnet økonomiske formål, samt finne sjøveien til Asia. Europeerne ønsket å finne verdier i form av gull, sølv og edle metall. Grunnen til de ønsket å finne sjøveien til Asia var fordi der fantes det krydder og silke. Dette var varer som kunne selger dyrt på det europeiske markedet.

Selv om Vest-Europa var knutepunktet i det globale nettverket, var det ikke de alene som satte premissa og vilkårene i den omfattende handelen. Afrika tilpasset samfunnet etter den europeiske etterspørselen. I Asia skjedde handelen for det meste på deres samfunns vilkår. I Amerika derimot ble store deler av den opprinnelige befolkningen utryddet, for så at nye samfunnet ble dannet på europeerne sine premisser.

Afrika

Ettersom Afrika er nærmeste nabokontinent til Europa hadde de to kontinentene lenge hatt god kontakt. I antikken lå de nordlige delene av Afrika under der romerske riket. Fra 700-tallet til 1200-tallet var dagens Spania og Portugal under maurernes kontroll. 

På 1400-tallet tok Portugal initiativ til sjøreiser nedover mot de sørlige delene av Afrika. Motivasjonen var å finne verdier som kunne øke rikdommen til det portugisiske rike. Etter hvert ble også slaver en viktig vare. Det var også en motivasjon i å finne en alternativ sjøvei til Asia, hvor silke og krydder var varene de i hovedsak var ute etter. I samtiden var det osamene som hadde kontroll over handelen med Asia, men da gjennom Midtøsten.

Langs den afrikanske kysten fant ikke Portugiserne krydderet de var på utkikk etter. De kom derimot i kontakt med et afrikansk marked som solgte gull. Også på østsiden av Afrika fant portugiserne et marked for gull. Dette skulle bli to sentrale marked de neste hundreårene. Ikke bare for Portugal og deres handel med Afrika, men også for handelen i Asia for andre europeiske land.

I hovedsak var det langs Afrikakysten handelen foregikk, i egne handelsfort. Handel innover i på det afrikanske kontinentet skjedde gjennom lokale mellommenn. Grunnen til dette var at sykdommer, klima og naturforholdene gjorde europeerne dårlig egnet til å overleve innover i kontinentet. En europeer sa: «Innlandet er vaktet av en engel med et flammende sverd av sykdommer». Sykdommer var også et utbredt problem for europeerne langt kysten. I hovedsak var det malaria som gjorde at dødstallene var høye.

For historikere har det vært vanskelig å orientere seg å rede på de afrikanske samfunnene og den afrikanske historien. Grunnen til dette er delvis at det finnes få skriftlige kilder, og at de få som er funnet er skrevet av europeere. Derfor må alternative kilder bli tatt i bruk for å forstå hvordan Afrika var i fortiden. Et stort problem med å forstå seg på Afrika i fortiden, er at det er såpass annerledes enn Europa. Dette har resultert i at de afrikanske samfunnene har blitt fremstilt som meget primitive.

Europeernes handel med Afrika hadde liten direkte virkning. De var få, og holdt seg stort sett langs kysten. Likevel fikk den europeiske etterspørselen mye å si. Ettersom det var mellommenn i handelen mellom Afrika og Europa ble samfunnene som kontrollerte områder med handelsruter mektige. Tidligere hadde det vært mange allsidige samfunn, som stod relativt likt i maktbalanse. Grunnet handelen med Europa ble derimot denne balansen skeiv. Noen samfunn vokste seg store og mektige. Dette resulterte i at de mindre folk i de mindre mektige samfunnene ble tatt og solgt som slaver. Mange samfunn brøt også sammen.

Kontakten mellom kontinentene

De oversjøiske ekspansjonene førte til at de ulike kontinentene knyttet seg sammen i nettverk av handel, samt annen kontakt. En av flere konsekvenser av dette var utvekslingen av planter. Fra Sør-Amerika kom potet og søtpotet. Den spredde seg både i Kina og Europa. For mange ble dette en erstatter for korn, da den avga mer energi.

Fra Midtøsten kom sukkerplaten, kaffebønner fra Etiopia, og tobakk fra Amerika. Alle disse råvarene ble tatt og tilpasset til nye områder over hele verden. Alt grunnet de oversjøiske ekspansjonene og handelsnettverkene de førte til. 

Oppgaver 24.10.16

Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?

Perioden fra 1400-1730 er preget av en rekke endringer og oppdagelser. Blant annet finner Columbus Amerika, på sin egentlige ferd til India. Dette var et hittil ukjent kontinent for Europeerne. Koloniseringen av Amerika førte til utrydningen av de lokale, grunnet krig og sykdommer europeeren hadde med seg. Også kapitalismen ser dagens lys. På 1500-tallet kommer også reformasjonen, da den tyske teologen Martin Luther stilte seg kritisk til den katolske kirken, da spesielt avlatsbrev. Trykkskriften førte til at hans opprørsskrifter ble spredd. Dette førte til splid i Europa, og splittelse mellom det katolske og protestantiske Europa. På 1600-tallet oppstod vitenskapsrevolusjonen. Dette var en religionsfri tankemåte. Størst betydning fikk den innenfor astronomisom, da den blant annet satte sola i sentrum, ikke jorda.

Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagelser»?

Grunnen til at det blir feil å bruke ordet «oppdagelser» er fordi Amerika ikke var en nyoppdagelse. For europeerne var det en nyoppdagelse, men Amerika hadde vært bosatt i flere hundre år, og blitt oppdaget mye tidligere.

Hva kjennetegner renessansen?

Det som kjennetegner renessansen er at menneske ble satt i sentrum, og ikke gud. Dette var et nytt syn i forhold til middelalderen. Menneske er et selvstendig individ fult av muligheter og skaperkraft. Troen på menneskets evner går igjen i renessansekulturen.          

Handling og tematikk «Vildanden»

Stykket Vildanden er skrivet av Henrik Ibsen i 1884. Stykket hadde premiere i 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Det ikonsike stykket blir framleis vist på teater, samstundes som det har blitt filmatisert.

Stykket begynnar med at Hjalmar Ekdal er invitert i middagsselskap hjå den rike og velståande grosserar Werle. Nylig har også Werles son, Gregers, komme heim. Ifølge Gregers sjølv er Hjalmar hans einaste og beste venn. Saman med overklassen føler Hjalmar seg utilpass. Då hans alkoholiserte far også kjem innom, veljar han å forlate selskapet. Dette får Gregers til å sjå raudt. Han veljar å forlate sin far og heim, for så å flytte inn saman med Hjalmar. Gregers har samstundes fått i livsoppgåve å fortelje sanninga om hans dotter, Hedvig. Då Hjalmar får greie på dette avskyr han dottera si. Hedvig trur at dersom ho ofrar det kjæraste ho har, vil faren bli gald i ho igjen. Med det tek Hedvig sitt eige liv, i håp om å vinna tilbake sin fars kjærlik.  

Temaet i Vildanden er livsløgn, og spørsmålet: Vil menneskar ha det betre vis ubehagelege sanninga om livet deira kjem fram. I stykket har personane ulike syn på nettopp dette. Gregers er klar i sin tale. Han meiner at Hjalmar vil få eit betre og meir fullverdig liv av å vita sanninga. Doktor Relling meiner det motsette. «Menneske vil dukke under» om dei får vite sanninga om alt. Han skåner sjølv enkelte av sine pasientar frå sanninga.

Min favorittplass

Ein av mine favoritt plasser er min heimstad Lyefjell. Eg er både fødd og oppvaksen der. Eg har gått grunnskule og ungdomsskule på Lyefjell og i alle år vore med i idrettslaget. Sjølv om det er ein ganske enkel plass, og for mange ikkje spesielt vakker er den det for meg. Grunna mange gode opplevingar heilt frå eg var liten til i dag, har Lyefjell fått ein heilt spesiell posisjon hjå meg. Frå å ha vore eit lite ubetydeleg fjell med få innbyggjarar, husar i dag Lyefjell fleire tusen bustadar. Lye kan også visa til eigen butikk, bilverkstad og to vindmøller.   

Bilete:http://sa.mnocdn.no/migration_catalog/article1512773.ece/ALTERNATES/w1440c169/Lyefjell?updated=180420111137

Sentale begreper i antikkens Hellas

Direkte og indirekte demokrati

Vi har to former for demokrati, direkte demokrati og indirekte demokrati. Et direkte demokrati er en modell vi ikke ser for masse til i dagens samfunn. Mest kjent for å praktisere denne formen for demokrati er Sveits. I et direkte demokrati blir alle avgjørelser stemt på og avgjort av folket. I et indirekte demokrati velger folket ut personer og parti for å ta avgjørelsene for seg. Dette er den modellen vi har i Norge. 

Tyrann/Diktator

Tyrann: Ordet tyrann har en helt annen betydning i antikkens Hellas, enn det ordet har i dag. I antikkens Hellas var en tyrann aristokrater som kom til makten i en av polisene. Som enehersker i polisen brukte han makten til å tjene fellesskapet. Dette ble gjerne gjort i form av å bygge ut offentlige bygninger, samt bedre offentlige tilbud.

Diktator: En diktator er lederen i et diktatur, der all makt ligger hos en person eller en liten gruppe. Denne styreformen er i dagens samfunn mest kjent for å bli brukt i Nord-Korea. Tyrann er et synonym på å være diktator, men er mer positivt ladet enn diktator. Mens en tyrann er kjent for å ønske å tjene folket, er en diktator kjent for å undertrykke folket.

Embetsmann

En embetsmann er en person som har blitt tildelt et embede, altså en høyere stilling. Dette er gjerne en høyere stilling i statssektoren og i det offentlige. I antikkens Hellas ble embetsmennene valgt av folkeforsamlingen. 

Bilde: http://reisdit.no/wp-content/uploads/2012/05/Athen-Akropolis-med-Parthenon-tempelet1-1650x1100.jpg

Sentale begreper i antikkens Hellas

Direkte og indirekte demokrati

Vi har to former for demokrati, direkte demokrati og indirekte demokrati. Et direkte demokrati er en modell vi ikke ser for masse til i dagens samfunn. Mest kjent for å praktisere denne formen for demokrati er Sveits. I et direkte demokrati blir alle avgjørelser stemt på og avgjort av folket. I et indirekte demokrati velger folket ut personer og parti for å ta avgjørelsene for seg. Dette er den modellen vi har i Norge. 

Tyrann/Diktator

Tyrann: Ordet tyrann har en helt annen betydning i antikkens Hellas, enn det ordet har i dag. I antikkens Hellas var en tyrann aristokrater som kom til makten i en av polisene. Som enehersker i polisen brukte han makten til å tjene fellesskapet. Dette ble gjerne gjort i form av å bygge ut offentlige bygninger, samt bedre offentlige tilbud.

Diktator: En diktator er lederen i et diktatur, der all makt ligger hos en person eller en liten gruppe. Denne styreformen er i dagens samfunn mest kjent for å bli brukt i Nord-Korea. Tyrann er et synonym på å være diktator, men er mer positivt ladet enn diktator. Mens en tyrann er kjent for å ønske å tjene folket, er en diktator kjent for å undertrykke folket.

Embetsmann

En embetsmann er en person som har blitt tildelt et embede, altså en høyere stilling. Dette er gjerne en høyere stilling i statssektoren og i det offentlige. I antikkens Hellas ble embetsmennene valgt av folkeforsamlingen. 

Bilde: http://reisdit.no/wp-content/uploads/2012/05/Athen-Akropolis-med-Parthenon-tempelet1-1650x1100.jpg