Fire sentrale bilder fra Norge på 1800-tallet

«Eidsvoll 1814»

Bilde er malt av Oscar Arnold Wergeland og ble utført fra 1883 til 1885. Maleriet henger i dag bak talerstolen i stortingssalen i Oslo. Ettersom bildet er malt 70 år etter den faktiske hendelsen er det ikke bare en avbildning av en historisk hendelse. Det er også Wergelands egne tolkning av hendelsen på Eidsvoll i 1814.

Bakgrunnen for bildet er at kongen av Danmark-Norge måtte gi fra seg Norge til kongen av Sverige, Karl III. Grunnen til det var at rikene var på den tapende siden i Napoleonskrigene. Bytte ble bestemt ved Kielfreden 14. januar 1814. Likevel var ikke alle enige med avtalen. Kronprins Kristian Fredrik var en av dem. 

Bilde Eidsvoll 1814 er en avbildning av Riksforsamlingen som tok sted på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814. Forsamlingen av totalt 112 menn fra hele landet ble sammenkalt for å utarbeide Norges grunnlov. Det var pris Christian Fredrik som kallet inn til forsamlingen. På 40 dager ble grunnloven som bar stort preg av Montesquieus maktfordelingsprinsipp utarbeidet. 16. mai ble punktene i den nye norske Grunnloven lest opp. 17. mai møtte representantene i galla for å velge Kristian Fredrik til konge. Siden har dette vært Norges nasjonaldag. 

                           Bilde: https://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg

«Brudeferd i Hardanger»

«Brudeferd i Hardanger» er malt av Adolph Tidemand og Hans Gude i 1848. Grude malte landskapene og Tidemand malte skikkelsene. «Brudeferd i Hardanger» er et av norsk kunsthistories mest kjente malerier. Bildet henger i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

«Brudeferd i Hardanger» er et verk innen den nasjonalromantiske kunsten som fikk sitt gjennombrudd i Norge på 1840-tallet. Sentralt i nasjonalromantikken er interessen for den norske bonde, bygdekulturen og den norske naturen. Populært kalt «den norske ånden». Som vi kan se i bildet er brudeparet kledd i tradisjonelle folkedrakter. Det samme er resten av skikkelsene i båten. En av dem skyter en salutt, noe som var normalt under bryllup før i tide. Landskapet viser den idylliske naturen med fjell og fjord.

Bilde: https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/ec/Brudeferden.jpg

«Statsbygningen»

«Statsbygningen» er en karikaturtegning som sto på trykk i Arbeider-Foreningens Blad 4. mai 1850. Karikaturen er tegnet av bladets stifter, Marcus Thrane. Karikaturen viser samfunnets klasser formet den fire etasjers statsbygningen, hvor karikaturen også får sitt navn fra.

Karikaturen er en ment som kritikk til samfunnet oppbygning og maktfordeling. Som vi kan se på bildet hviler kongen på embetsmennenes skuldrer. Embetsmennene sliter litt med å holde kongen oppe, men kan likevel hvile seg på borgerskapet. Borgerskapet som må bære både kongen og embetsmennene hviler seg igjen på arbeiderne, som til syvende og sist må bære hele byrden. De er samfunnets fundament. 

                      Bilde: https://www.marxists.org/norsk/reference/thrane/statsbygningen.jpg

«Fanatikerne»

Bildet «fanatikerne» er malt av Adolph Tidemand i 1866. Bildet er et av flere Tidemand bilder som tar opp alvorlige problemer i datidens norske samfunn. Bildet henger i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo.

I Norge på 1800-tallet så mange på lekmennene som idealer på hvordan man skulle leve. Grunnen til det var at kravene til hvordan man skulle leve ofte var preget av forbud og forsakelse. Lekmannsbevegelsen levde blant annet totalt avhold til alkohol og dans. Nettopp det med alkohol var et stort problem i Norge på denne tiden. Alkoholmisbruk var et problem både hos bønder og i arbeiderklassen. I bildet kan vi se at skikkelsene reagerer ulikt. Noen reagerer med fortvilelse og sorg, mens andre kan se ut til å følge interessert med. Det kan tenkes at lekmannen preker om nettopp disse forbudene som var i lekmannsbevegelsen og det vi ser er folks reaksjon på den.

Bilde: https://www.document.no/wp-content/uploads/2016/11/Fanatikerne.jpg