torsdag 27. oktober 2016

Oversjøisk ekspansjon

Fra 1500 til slutten av 1700-tallet var Vest-Europa knutepunktet i et globalt nettverk. Dette førte til det vi kaller for oversjøiske ekspansjoner. I første omgang tok dette form som oppdagelser og erobring av nye landområder. Etter hvert ble økonomiske interesser det viktigste. Erobringene ble så avløst av kjøpmenn og deres handelsinteresser.

Motivasjonen bak de oversjøiske ekspansjonene var i hovedsak grunnet økonomiske formål, samt finne sjøveien til Asia. Europeerne ønsket å finne verdier i form av gull, sølv og edle metall. Grunnen til de ønsket å finne sjøveien til Asia var fordi der fantes det krydder og silke. Dette var varer som kunne selger dyrt på det europeiske markedet.

Selv om Vest-Europa var knutepunktet i det globale nettverket, var det ikke de alene som satte premissa og vilkårene i den omfattende handelen. Afrika tilpasset samfunnet etter den europeiske etterspørselen. I Asia skjedde handelen for det meste på deres samfunns vilkår. I Amerika derimot ble store deler av den opprinnelige befolkningen utryddet, for så at nye samfunnet ble dannet på europeerne sine premisser.

Afrika
Ettersom Afrika er nærmeste nabokontinent til Europa hadde de to kontinentene lenge hatt god kontakt. I antikken lå de nordlige delene av Afrika under der romerske riket. Fra 700-tallet til 1200-tallet var dagens Spania og Portugal under maurernes kontroll. 

På 1400-tallet tok Portugal initiativ til sjøreiser nedover mot de sørlige delene av Afrika. Motivasjonen var å finne verdier som kunne øke rikdommen til det portugisiske rike. Etter hvert ble også slaver en viktig vare. Det var også en motivasjon i å finne en alternativ sjøvei til Asia, hvor silke og krydder var varene de i hovedsak var ute etter. I samtiden var det osamene som hadde kontroll over handelen med Asia, men da gjennom Midtøsten.

Langs den afrikanske kysten fant ikke Portugiserne krydderet de var på utkikk etter. De kom derimot i kontakt med et afrikansk marked som solgte gull. Også på østsiden av Afrika fant portugiserne et marked for gull. Dette skulle bli to sentrale marked de neste hundreårene. Ikke bare for Portugal og deres handel med Afrika, men også for handelen i Asia for andre europeiske land.

I hovedsak var det langs Afrikakysten handelen foregikk, i egne handelsfort. Handel innover i på det afrikanske kontinentet skjedde gjennom lokale mellommenn. Grunnen til dette var at sykdommer, klima og naturforholdene gjorde europeerne dårlig egnet til å overleve innover i kontinentet. En europeer sa: «Innlandet er vaktet av en engel med et flammende sverd av sykdommer». Sykdommer var også et utbredt problem for europeerne langt kysten. I hovedsak var det malaria som gjorde at dødstallene var høye.

For historikere har det vært vanskelig å orientere seg å rede på de afrikanske samfunnene og den afrikanske historien. Grunnen til dette er delvis at det finnes få skriftlige kilder, og at de få som er funnet er skrevet av europeere. Derfor må alternative kilder bli tatt i bruk for å forstå hvordan Afrika var i fortiden. Et stort problem med å forstå seg på Afrika i fortiden, er at det er såpass annerledes enn Europa. Dette har resultert i at de afrikanske samfunnene har blitt fremstilt som meget primitive.

Europeernes handel med Afrika hadde liten direkte virkning. De var få, og holdt seg stort sett langs kysten. Likevel fikk den europeiske etterspørselen mye å si. Ettersom det var mellommenn i handelen mellom Afrika og Europa ble samfunnene som kontrollerte områder med handelsruter mektige. Tidligere hadde det vært mange allsidige samfunn, som stod relativt likt i maktbalanse. Grunnet handelen med Europa ble derimot denne balansen skeiv. Noen samfunn vokste seg store og mektige. Dette resulterte i at de mindre folk i de mindre mektige samfunnene ble tatt og solgt som slaver. Mange samfunn brøt også sammen.

Kontakten mellom kontinentene
De oversjøiske ekspansjonene førte til at de ulike kontinentene knyttet seg sammen i nettverk av handel, samt annen kontakt. En av flere konsekvenser av dette var utvekslingen av planter. Fra Sør-Amerika kom potet og søtpotet. Den spredde seg både i Kina og Europa. For mange ble dette en erstatter for korn, da den avga mer energi.

Fra Midtøsten kom sukkerplaten, kaffebønner fra Etiopia, og tobakk fra Amerika. Alle disse råvarene ble tatt og tilpasset til nye områder over hele verden. Alt grunnet de oversjøiske ekspansjonene og handelsnettverkene de førte til. 

mandag 24. oktober 2016

Oppgaver 24.10.16

Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?
Perioden fra 1400-1730 er preget av en rekke endringer og oppdagelser. Blant annet finner Columbus Amerika, på sin egentlige ferd til India. Dette var et hittil ukjent kontinent for Europeerne. Koloniseringen av Amerika førte til utrydningen av de lokale, grunnet krig og sykdommer europeeren hadde med seg. Også kapitalismen ser dagens lys. På 1500-tallet kommer også reformasjonen, da den tyske teologen Martin Luther stilte seg kritisk til den katolske kirken, da spesielt avlatsbrev. Trykkskriften førte til at hans opprørsskrifter ble spredd. Dette førte til splid i Europa, og splittelse mellom det katolske og protestantiske Europa. På 1600-tallet oppstod vitenskapsrevolusjonen. Dette var en religionsfri tankemåte. Størst betydning fikk den innenfor astronomisom, da den blant annet satte sola i sentrum, ikke jorda.

Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagelser»?
Grunnen til at det blir feil å bruke ordet «oppdagelser» er fordi Amerika ikke var en nyoppdagelse. For europeerne var det en nyoppdagelse, men Amerika hadde vært bosatt i flere hundre år, og blitt oppdaget mye tidligere.

Hva kjennetegner renessansen?

Det som kjennetegner renessansen er at menneske ble satt i sentrum, og ikke gud. Dette var et nytt syn i forhold til middelalderen. Menneske er et selvstendig individ fult av muligheter og skaperkraft. Troen på menneskets evner går igjen i renessansekulturen.          

mandag 3. oktober 2016

Handling og tematikk «Vildanden»


Stykket Vildanden er skrivet av Henrik Ibsen i 1884. Stykket hadde premiere i 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Det ikonsike stykket blir framleis vist på teater, samstundes som det har blitt filmatisert.
Stykket begynnar med at Hjalmar Ekdal er invitert i middagsselskap hjå den rike og velståande grosserar Werle. Nylig har også Werles son, Gregers, komme heim. Ifølge Gregers sjølv er Hjalmar hans einaste og beste venn. Saman med overklassen føler Hjalmar seg utilpass. Då hans alkoholiserte far også kjem innom, veljar han å forlate selskapet. Dette får Gregers til å sjå raudt. Han veljar å forlate sin far og heim, for så å flytte inn saman med Hjalmar. Gregers har samstundes fått i livsoppgåve å fortelje sanninga om hans dotter, Hedvig. Då Hjalmar får greie på dette avskyr han dottera si. Hedvig trur at dersom ho ofrar det kjæraste ho har, vil faren bli gald i ho igjen. Med det tek Hedvig sitt eige liv, i håp om å vinna tilbake sin fars kjærlik.  


Temaet i Vildanden er livsløgn, og spørsmålet: Vil menneskar ha det betre vis ubehagelege sanninga om livet deira kjem fram. I stykket har personane ulike syn på nettopp dette. Gregers er klar i sin tale. Han meiner at Hjalmar vil få eit betre og meir fullverdig liv av å vita sanninga. Doktor Relling meiner det motsette. «Menneske vil dukke under» om dei får vite sanninga om alt. Han skåner sjølv enkelte av sine pasientar frå sanninga.