torsdag 27. oktober 2016

Oversjøisk ekspansjon

Fra 1500 til slutten av 1700-tallet var Vest-Europa knutepunktet i et globalt nettverk. Dette førte til det vi kaller for oversjøiske ekspansjoner. I første omgang tok dette form som oppdagelser og erobring av nye landområder. Etter hvert ble økonomiske interesser det viktigste. Erobringene ble så avløst av kjøpmenn og deres handelsinteresser.

Motivasjonen bak de oversjøiske ekspansjonene var i hovedsak grunnet økonomiske formål, samt finne sjøveien til Asia. Europeerne ønsket å finne verdier i form av gull, sølv og edle metall. Grunnen til de ønsket å finne sjøveien til Asia var fordi der fantes det krydder og silke. Dette var varer som kunne selger dyrt på det europeiske markedet.

Selv om Vest-Europa var knutepunktet i det globale nettverket, var det ikke de alene som satte premissa og vilkårene i den omfattende handelen. Afrika tilpasset samfunnet etter den europeiske etterspørselen. I Asia skjedde handelen for det meste på deres samfunns vilkår. I Amerika derimot ble store deler av den opprinnelige befolkningen utryddet, for så at nye samfunnet ble dannet på europeerne sine premisser.

Afrika
Ettersom Afrika er nærmeste nabokontinent til Europa hadde de to kontinentene lenge hatt god kontakt. I antikken lå de nordlige delene av Afrika under der romerske riket. Fra 700-tallet til 1200-tallet var dagens Spania og Portugal under maurernes kontroll. 

På 1400-tallet tok Portugal initiativ til sjøreiser nedover mot de sørlige delene av Afrika. Motivasjonen var å finne verdier som kunne øke rikdommen til det portugisiske rike. Etter hvert ble også slaver en viktig vare. Det var også en motivasjon i å finne en alternativ sjøvei til Asia, hvor silke og krydder var varene de i hovedsak var ute etter. I samtiden var det osamene som hadde kontroll over handelen med Asia, men da gjennom Midtøsten.

Langs den afrikanske kysten fant ikke Portugiserne krydderet de var på utkikk etter. De kom derimot i kontakt med et afrikansk marked som solgte gull. Også på østsiden av Afrika fant portugiserne et marked for gull. Dette skulle bli to sentrale marked de neste hundreårene. Ikke bare for Portugal og deres handel med Afrika, men også for handelen i Asia for andre europeiske land.

I hovedsak var det langs Afrikakysten handelen foregikk, i egne handelsfort. Handel innover i på det afrikanske kontinentet skjedde gjennom lokale mellommenn. Grunnen til dette var at sykdommer, klima og naturforholdene gjorde europeerne dårlig egnet til å overleve innover i kontinentet. En europeer sa: «Innlandet er vaktet av en engel med et flammende sverd av sykdommer». Sykdommer var også et utbredt problem for europeerne langt kysten. I hovedsak var det malaria som gjorde at dødstallene var høye.

For historikere har det vært vanskelig å orientere seg å rede på de afrikanske samfunnene og den afrikanske historien. Grunnen til dette er delvis at det finnes få skriftlige kilder, og at de få som er funnet er skrevet av europeere. Derfor må alternative kilder bli tatt i bruk for å forstå hvordan Afrika var i fortiden. Et stort problem med å forstå seg på Afrika i fortiden, er at det er såpass annerledes enn Europa. Dette har resultert i at de afrikanske samfunnene har blitt fremstilt som meget primitive.

Europeernes handel med Afrika hadde liten direkte virkning. De var få, og holdt seg stort sett langs kysten. Likevel fikk den europeiske etterspørselen mye å si. Ettersom det var mellommenn i handelen mellom Afrika og Europa ble samfunnene som kontrollerte områder med handelsruter mektige. Tidligere hadde det vært mange allsidige samfunn, som stod relativt likt i maktbalanse. Grunnet handelen med Europa ble derimot denne balansen skeiv. Noen samfunn vokste seg store og mektige. Dette resulterte i at de mindre folk i de mindre mektige samfunnene ble tatt og solgt som slaver. Mange samfunn brøt også sammen.

Kontakten mellom kontinentene
De oversjøiske ekspansjonene førte til at de ulike kontinentene knyttet seg sammen i nettverk av handel, samt annen kontakt. En av flere konsekvenser av dette var utvekslingen av planter. Fra Sør-Amerika kom potet og søtpotet. Den spredde seg både i Kina og Europa. For mange ble dette en erstatter for korn, da den avga mer energi.

Fra Midtøsten kom sukkerplaten, kaffebønner fra Etiopia, og tobakk fra Amerika. Alle disse råvarene ble tatt og tilpasset til nye områder over hele verden. Alt grunnet de oversjøiske ekspansjonene og handelsnettverkene de førte til. 

mandag 24. oktober 2016

Oppgaver 24.10.16

Hva slags nye tanker, nye møter og nytt verdensbilde er det snakk om?
Perioden fra 1400-1730 er preget av en rekke endringer og oppdagelser. Blant annet finner Columbus Amerika, på sin egentlige ferd til India. Dette var et hittil ukjent kontinent for Europeerne. Koloniseringen av Amerika førte til utrydningen av de lokale, grunnet krig og sykdommer europeeren hadde med seg. Også kapitalismen ser dagens lys. På 1500-tallet kommer også reformasjonen, da den tyske teologen Martin Luther stilte seg kritisk til den katolske kirken, da spesielt avlatsbrev. Trykkskriften førte til at hans opprørsskrifter ble spredd. Dette førte til splid i Europa, og splittelse mellom det katolske og protestantiske Europa. På 1600-tallet oppstod vitenskapsrevolusjonen. Dette var en religionsfri tankemåte. Størst betydning fikk den innenfor astronomisom, da den blant annet satte sola i sentrum, ikke jorda.

Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagelser»?
Grunnen til at det blir feil å bruke ordet «oppdagelser» er fordi Amerika ikke var en nyoppdagelse. For europeerne var det en nyoppdagelse, men Amerika hadde vært bosatt i flere hundre år, og blitt oppdaget mye tidligere.

Hva kjennetegner renessansen?

Det som kjennetegner renessansen er at menneske ble satt i sentrum, og ikke gud. Dette var et nytt syn i forhold til middelalderen. Menneske er et selvstendig individ fult av muligheter og skaperkraft. Troen på menneskets evner går igjen i renessansekulturen.          

mandag 3. oktober 2016

Handling og tematikk «Vildanden»


Stykket Vildanden er skrivet av Henrik Ibsen i 1884. Stykket hadde premiere i 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Det ikonsike stykket blir framleis vist på teater, samstundes som det har blitt filmatisert.
Stykket begynnar med at Hjalmar Ekdal er invitert i middagsselskap hjå den rike og velståande grosserar Werle. Nylig har også Werles son, Gregers, komme heim. Ifølge Gregers sjølv er Hjalmar hans einaste og beste venn. Saman med overklassen føler Hjalmar seg utilpass. Då hans alkoholiserte far også kjem innom, veljar han å forlate selskapet. Dette får Gregers til å sjå raudt. Han veljar å forlate sin far og heim, for så å flytte inn saman med Hjalmar. Gregers har samstundes fått i livsoppgåve å fortelje sanninga om hans dotter, Hedvig. Då Hjalmar får greie på dette avskyr han dottera si. Hedvig trur at dersom ho ofrar det kjæraste ho har, vil faren bli gald i ho igjen. Med det tek Hedvig sitt eige liv, i håp om å vinna tilbake sin fars kjærlik.  


Temaet i Vildanden er livsløgn, og spørsmålet: Vil menneskar ha det betre vis ubehagelege sanninga om livet deira kjem fram. I stykket har personane ulike syn på nettopp dette. Gregers er klar i sin tale. Han meiner at Hjalmar vil få eit betre og meir fullverdig liv av å vita sanninga. Doktor Relling meiner det motsette. «Menneske vil dukke under» om dei får vite sanninga om alt. Han skåner sjølv enkelte av sine pasientar frå sanninga.

tirsdag 20. september 2016

Min favorittplass

Ein av mine favoritt plasser er min heimstad Lyefjell. Eg er både fødd og oppvaksen der. Eg har gått grunnskule og ungdomsskule på Lyefjell og i alle år vore med i idrettslaget. Sjølv om det er ein ganske enkel plass, og for mange ikkje spesielt vakker er den det for meg. Grunna mange gode opplevingar heilt frå eg var liten til i dag, har Lyefjell fått ein heilt spesiell posisjon hjå meg. Frå å ha vore eit lite ubetydeleg fjell med få innbyggjarar, husar i dag Lyefjell fleire tusen bustadar. Lye kan også visa til eigen butikk, bilverkstad og to vindmøller.   
Bilete:http://sa.mnocdn.no/migration_catalog/article1512773.ece/ALTERNATES/w1440c169/Lyefjell?updated=180420111137

mandag 5. september 2016

Sentale begreper i antikkens Hellas

Direkte og indirekte demokrati
Vi har to former for demokrati, direkte demokrati og indirekte demokrati. Et direkte demokrati er en modell vi ikke ser for masse til i dagens samfunn. Mest kjent for å praktisere denne formen for demokrati er Sveits. I et direkte demokrati blir alle avgjørelser stemt på og avgjort av folket. I et indirekte demokrati velger folket ut personer og parti for å ta avgjørelsene for seg. Dette er den modellen vi har i Norge. 

Tyrann/Diktator
Tyrann: Ordet tyrann har en helt annen betydning i antikkens Hellas, enn det ordet har i dag. I antikkens Hellas var en tyrann aristokrater som kom til makten i en av polisene. Som enehersker i polisen brukte han makten til å tjene fellesskapet. Dette ble gjerne gjort i form av å bygge ut offentlige bygninger, samt bedre offentlige tilbud.

Diktator: En diktator er lederen i et diktatur, der all makt ligger hos en person eller en liten gruppe. Denne styreformen er i dagens samfunn mest kjent for å bli brukt i Nord-Korea. Tyrann er et synonym på å være diktator, men er mer positivt ladet enn diktator. Mens en tyrann er kjent for å ønske å tjene folket, er en diktator kjent for å undertrykke folket.

Embetsmann
En embetsmann er en person som har blitt tildelt et embede, altså en høyere stilling. Dette er gjerne en høyere stilling i statssektoren og i det offentlige. I antikkens Hellas ble embetsmennene valgt av folkeforsamlingen. 
Bilde: http://reisdit.no/wp-content/uploads/2012/05/Athen-Akropolis-med-Parthenon-tempelet1-1650x1100.jpg

Sentale begreper i antikkens Hellas

Direkte og indirekte demokrati
Vi har to former for demokrati, direkte demokrati og indirekte demokrati. Et direkte demokrati er en modell vi ikke ser for masse til i dagens samfunn. Mest kjent for å praktisere denne formen for demokrati er Sveits. I et direkte demokrati blir alle avgjørelser stemt på og avgjort av folket. I et indirekte demokrati velger folket ut personer og parti for å ta avgjørelsene for seg. Dette er den modellen vi har i Norge. 

Tyrann/Diktator
Tyrann: Ordet tyrann har en helt annen betydning i antikkens Hellas, enn det ordet har i dag. I antikkens Hellas var en tyrann aristokrater som kom til makten i en av polisene. Som enehersker i polisen brukte han makten til å tjene fellesskapet. Dette ble gjerne gjort i form av å bygge ut offentlige bygninger, samt bedre offentlige tilbud.

Diktator: En diktator er lederen i et diktatur, der all makt ligger hos en person eller en liten gruppe. Denne styreformen er i dagens samfunn mest kjent for å bli brukt i Nord-Korea. Tyrann er et synonym på å være diktator, men er mer positivt ladet enn diktator. Mens en tyrann er kjent for å ønske å tjene folket, er en diktator kjent for å undertrykke folket.

Embetsmann
En embetsmann er en person som har blitt tildelt et embede, altså en høyere stilling. Dette er gjerne en høyere stilling i statssektoren og i det offentlige. I antikkens Hellas ble embetsmennene valgt av folkeforsamlingen. 
Bilde: http://reisdit.no/wp-content/uploads/2012/05/Athen-Akropolis-med-Parthenon-tempelet1-1650x1100.jpg

onsdag 24. august 2016

Retoriske appellformer

Etos: Etos er en av de tre appellformene vi har i retorikken. Enkelt forklart er etos troverdighet. Det viser til talerens autoritet. Ting som spiller inn på en persons etos er yrke eller andre kvalifikasjoner som gjør at denne personen virker overbevisende og troverdig ovenfor mottaker. Hvor godt forberedt personen som taler er, og hvordan han presenterer det. Personen velvilje, altså personens vilje til å gjøre andre til lags. Kroppsspråket til taleren spiller også en stor rolle når det kommer til å være troverdig ovenfor mottaker. Når vi ser på dyktige retorikere blir ofte Barack Obama dratt frem som selve definisjonen på en god retoriker. Han har en fantastisk etos ovenfor folk flest. Som president i USA og status som verdens mektigste mann skaper dette umiddelbart troverdighet ovenfor mottaker. Han er fantastisk dyktig på det å tilpasse hvordan han formidler sitt budskap ovenfor de ulike mottakergruppene og i ulike situasjoner. Mer spesifikt hvordan han gjør dette vil jeg komme tilbake til på logos og patos. Barack Obama styrker også sin etos med velviljen han viser ovenfor folket. Hans politikk skal tjene hele det amerikanske folk, ikke bare overklassen. Blant annet med sin helsereform har han bevist det for folket. Dette fører til at han skaper troverdighet ovenfor enda flere mottakergrupper.

Logos: Logos er den andre appellformen vi har i retorikken. Logos er fornuft og logikk. Logos viser til fornuften og logikken i det taleren sier. Det å bruke logos kan gjøres på forskjellige måter, blant annet med det å vise til eksempler. Med å bruke eksempler får mottaker noe konkret og forholde seg til, og noe som forteller mottaker at taler snakker sant. En annen måte å appellere til logos på, er ved bruk av saklige argumenter. Når en argumenterer er formålet å overbevise andre om at du har rett. Ved bruk av saklige og sanne eller sannsynlige argumenter overbeviser taleren mottaker at en har rett. Når taler argumentere for sin sak, er det også viktig og kjenne til viktige motargumenter. Om det er noe som taler imot talers sak, er det viktig å kunne argumentere mot argumentet som blir brukt mot talers sak. Å referere til troverdige kilder er også viktig når en benytter seg av logos. Igjen blir Barack Obama et eksempel på bruk av appellformer i retorikken. Når det kommer til bruk av logos er Barack Obama meget flink til å bruke eksempler. I sin tale om at en vellykket amerikansk militæroperasjon har funnet og drept Osama bin Laden. Ved å gjenfortelle hva som har skjedd 11 september 2004 bruker han logos. Barack Obama forteller noe som er sant, og som alle kan forholde seg til. I tillegg til å bruke appellformen logos, bruker han også appellformen patos i høyeste grad. Dette vil jeg komme tilbake til.    

Patos: Patos er den tredje og siste appell formen vi har i retorikken. Patos er det å spille på følelser. Bruk av patos henvender seg til mottakers følelser for å påvirke. Dette er kanskje den formen som er enklest å bruke, og som berører og vekker engasjement hos mottaker mest. Det er flere måter å påvirke mottaker ved bruk av patos. Det å si noe om egne følelser er en av dem. Dette er kanskje spesielt effektivt for personer som er mye i offentligheten og besitter høye stillinger i samfunnet. Det å vise at selv presidenten av USA er menneske slik som alle andre er viktig. Det å beskrive en følelsesladd situasjon er også en måte å bruke patos på. Dette skaper sympati og kanskje kan mottakeren kjenne seg igjen. En annen viktig og avgjørende form for bruk av patos er det å trekke inn egne, gjerne felles opplevelser. Med dette skaper du et samhold og at dere har noe til felles. Igjen kan vi bruke Barack Obamas tale om Osama bin Laden som eksempel. Han bruker logos når han gjenforteller hva som skjedde 11 september 2004. Samtidig som det han forteller er sant, vekker det følelser hos det amerikanske folk. Alle ble i en viss grad berørt av tragedien. Ved å fortelle om den den tomme plassen rundt middagsbordet. Ungene som må vokse opp uten foreldre. Foreldre som aldri får se sitt barn vokse opp. Ved å fortelle om den enkelte families tap vekker han følelser hos mottaker. Han forteller det med rolig men klar stemme. Kroppsspråket er rett og alvorlig.

Kilder: https://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
          Norsk for Påbygging - H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 2015

torsdag 18. august 2016

Meg selv

Mitt navn er Martin Thoresen. Jeg er 19 år og bor på Lye. Skoleåret 2016/2017 skal jeg ta påbygg til studiespesialisering på Gand videregående skole. Første året gikk jeg på Teknisk industriell teknikk på Time. Videre gikk gikk jeg automasjon på Gand og Dalane. Tiden jeg gikk automasjon fant jeg ut at det ikke var noe for meg, og at jeg ønsket meg en høyere utdanning. Utenom skolen jobber jeg som ordensvakt/vekter i PSS Securitas, en jobb jeg trives veldig godt i. Dette har jeg gjort i overkant av et år, hvor jeg har min faste turnus på uteplassen Krazy Bryne. Dette gir meg også en god erfaring til jeg skal søke politihøgskolen til våren. Jeg driver også aktivt med innebandy, der jeg spiller på Lye. De siste årene har vi vært et satsende lag, og har blant annet spilt to sesonger i eliteserien.